5.juli 2018
O du deilige sol og sommer!
Nå er det sannelig på tide med en oppdatering her. Utfordringen med nettsider, er at de bør holdes fresche og oppdaterte. Jeg som er IT-utdanna også, bør jo absolutt ha fokus på dette. Så blir kalenderen for full og det glipper noen steder. I følge denne siden, ser det ut som livet står stille. Det gjør det ikke, selv om det i vinter tidvis kan ha kjentes sånn. Det skjer mye nå, og da trives jeg godt. Det blir litt tid til sang også. Kanskje litt for lite, men det går litt i perioder. Noen oppdrag har det vært i våres. Innlæring av nytt stoff og konsert med barnekor, Prøysenkveld under "Den kulturelle spaserstokken" på aldershjem, sang i konfirmasjon, sang og formidling på kurs i traumesensitiv omsorg m.m. Jeg jobber også i studio med nytt låtmateriale. Prosjektet barnekorsang.no kommer det mer informasjon om etterhvert.

Nå om dagen lærer jeg meg å spille banjo, i anledning at vi skal ha konserter i 3 fengsler i Oslo i høst. Det er spennende. Jeg studerer musikk og helse på Norges Musikkhøgskole, samtidig som jeg tar i mot barn til avlastning i helger og ferier. Da synger vi spiller av hjertets lyst. Musikken får stor plass, kanskje enda mer på vinterstid enn i badesesongen, men musikken er viktig for store og små. Musikken kan utrette store ting i menneskers liv. 

Ha en fortsatt fin dag der du er <3

16.november 2017
Musikken løser kanskje ikke alt, men musikken utretter små og store mirakler i menneskers liv hver eneste dag. Jeg har sett det. Smilet kommer på, tårene som var innestengt slippes ut, dansen kommer til uttrykk, mennesker knytter bånd, murer rives ned, håpet tennes, musikkgleden smitter over, de gode minnene strømmer på. Musikken løser kanskje ikke alle floker, men når musikken får strømme innenfra gjør den noe med oss. Det er fint.

Så ønsker jeg deg den beste dagen der du er 💚 

I år var jeg invitert til årets Barnet & Rusen konferanse i KoRus Sør, Borgestadklinikken. Tema var "Hvordan kan musikk være til hjelp i møte med sårbare barn?" Jeg fikk muligheten til å snakke om ting jeg brenner for og takker for tilliten. Jeg var omgitt av fagfolk som besitter grundig og bred kompetanse rundt kompleksiteten rundt barn som pårørende i familier belastet med rus og avhengighet. Utsatte barn og familiers ve og vel i fokus. Vi kan sammen se på og ta i bruk de tverrfaglige muligheter vi har for å nå mennesker. Når vi lener oss på hverandres kunnskap og erfaringer, har vi langt større muligheter. Vi har godt av å utvide synsfeltet, og vi vokser som mennesker når vi lytter til hva andre har har å si. Det er alltid så mye mer å se, mange mulige veier å gå, andre perspektiver, historier å dele og viktige erfaringer fra levde liv. Sammen kan vi gå litt lenger.
Vi avsluttet onsdagen med en sterk skildring fra en far og en datter, som fortalte ærlig fra innsiden av en familie fanget i rus. En oppvekst sett med barns øyne og en papparolle der rusen var øverste autoritet i familien. Rusen setter lenker på barn og voksne. En autentisk scenefremførelse som brant seg fast på innsiden. ULTIMATUM. Vi må våge se rundt oss og stille spørsmål når vi har mistanke om at barn lever i giftige omgivelser. Historien til denne familien endte godt og ga oss nytt håp om at det alltid er mulig å skape en ny fortelling. Selv om starten har vært dårlig, kan fortsettelsen bli veldig bra. Når tilgivelse og reparasjon får komme inn å lege i relasjoner da er alt mulig!